William Steinitz 

 

William (eller Wilhelm som han opprinnelig het) Steinitz ble født i Praha i 1836. Man er ikke helt sikre på akkurat når, men man antar at fødselsdagen er den 17. mai. Det ble tidlig klart at det ikke var noen stor atlet som kom til verden. Helsetilstanden var skrøpelig fra første stund, og han ble etterhvert bare litt over halvannen meter lang. Hodet var det imidlertid ingen ting i veien med.

Steinitz lærte å spille sjakk i tolvårsalderen, men det var først da han flyttet til Wien i 1856 i et forsøk på å få seg jobb som journalist, at det ble noe skikk på sjakkspillingen. Han prøvde seg etterhvert også på universitet i Wien med mattematikkstudier, men både lommeboka og helsa satte en rask stopper for slike akademiske sysler. I stedet ble han sittende å spille sjakk på Café Romer i Wien. Det var gjerne på slike kafeer sjakklivet utfoldet seg på den tiden. 

Steinitz viste et helt spesielt talent for sjakk, og ble snart den beste spilleren i Wien. I 1962 flyttet han til London for å forsøke å livnære seg som sjakkspiller der. Progresjonen var stor, og i 1866 utfordret han Adolf Anderssen, som da var regnet som verdens beste spiller, til match. Steinitz vant med 8 seire og 6 tap. Dette var første gang sjakklokker, da i form av sandglass, ble tatt i bruk. Tidsbegrensningen var 20 trekk på 2 timer. I dag er det vanlig med 40 trekk på tilsvarende tid. 

Etter seieren over Anderssen ble Steinitz av de fleste regnet som den sterkeste spiller i verden. Det tok imidlertid ennå 20 år før han offisielt ble utnevnt til verdensmester. I mellomtiden tjente han til livets opphold med turneringsspill og matcher både i Storbritannia og på det europeiske kontinent. Han ble etterhvert også en anerkjent sjakkskribent, med sjakkspalte blant annet i London-avisen Figaro, som var eid av av Napoleon den tredje. 

I 1883 emigrerte Steinitz til USA, og det var da han skiftet fornavn fra Wilhelm til William. Han imponerte sitt nye publikum med blindesjakkforestillinger, der han til og med fordrev tiden med kortspill mellom trekkene. 

I 1886 var det så endelig klart for den første offisielle VM-match. Utfordrer var dr. Johannes Zukertort, som hevdet at det var han som var verdens beste spiller og ikke Steinitz. Matchen ble innledet i New York, fortsatte i St. Louis før den ble avsluttet i New Orleans. For første gang i historien ble demonstrasjonsbrett tatt i bruk, men til glede for mindre enn 40 tilskuere. Sjakk fenget tydeligvis ikke de store massene. 

Matchen startet katastrofalt for Steinitz med fire tap på de fem første partiene. Etter flyttingen til St. Louis og New Orleans gikk det imidlertid bedre, og Steinitz vant til slutt med ti seire, fem tap og fem remiser. Seieren innbrakte ham 2 000 amerikanske dollar. 

Den første offisielle verdensmester var endelig kåret. Steinitz forsvarte sin tittel mot Russlands Mikael Tsjigorin både i 1889 og 1892 og mot engelskmannen Isidor Gunsberg i 1890. I 1894 ble imidlertid den 25 år gamle tyskeren Emanuel Lasker for sterk. 

Steinitz var da 58 år og hadde skrøpelig helse. Seks år senere, i 1890 ble Steinitz under sterkt press fra sin kone, lagt inn på sinnsykehus i New York. Kort tid senere døde han, fattig og forkommen. 

Steinitz viktigste bidrag til sjakkutviklingen var hans forståelse av posisjonsspillet. I sine yngre år var Steinitz akkurat som alle andre. Han ofret brikker i hytt og pine. Estetikken tok fullstendig overhånd i forhold til det å faktisk vinne partiet. Det var måten ting ble gjort på som betydde noe i de dager. 

Etter blant annet nøye studium av Paul Morphys partier fra hans korte, men svært så vellykkede Europa-turné på midten av 1850-tallet, fant imidlertid Steinitz ut at flotte kombinasjoner først dukket opp etter lange posisjonelle forberedelser. Steinitz videreutviklet Morphys posisjonsspill og ble etterhvert kjent som posisjonsspillets far. Steinitz behersket imidlertid også kombinasjonsspillets finesser. Her ser vi et glimt fra den første offisielle VM-matchen.

Zukertort - Steinitz
VM-match, St. Louis, USA, 1886

Steinitz har lokket fram svekkelser i hvits kongestilling, og det blir nå effektivt utnyttet.

32...Le5+! 33.f4 På 33.Dxe5 angir Steinitz selv varianten  Dh1+ 34.Kg3 Dg2+ 35.Kh4 Dxf2+ 36.Dg3 g5+ med dronninggevinst.  
33...Lxf4+ Også 33...g5! fulgt av dronningmatt på enten g1 eller g2 er bra, men Steinitz’ trekk er greit nok.
34.Dxf4 Dh1+ 35.Kg3 Dg1+  Hvit ga opp da dronningen faller etter 36.Kh4 De1+ 37.Dg3 g5+ 38.Lxg5 hxg5+ 0-1