Garri Kasparov

 

For Garri Kasparov finnes det tilsynelatende ingen grenser. De som fantes er sprengt for lenge siden, og selv om han siden 1993 ikke lenger har vart offisiell verdensmester, har ikke det bekymret ham. Han vet han er best, og det vet også de fleste andre. 

Harry Weinstein, som var Kasparovs opprinnelige navn, er født i Baku i Aserbadjan 13. april 1963. Da hans jødiske far døde tidlig, endret han fornavn til Garri og tok samtidig en russisk versjon av morens pikenavn til etternavn. Han ble dermed hetende Garri Kasparov. 

Det foreligger litt uklarhet rundt Kasparovs etniske bakgrunn. Under sjakkolympiaden i Jerevan i Armenia i 1996 ble Kasparov behandlet som en armensk folkehelt siden moren visstnok var armener. Da det var opptøyer i Nagorno Karabakh, en armensk enklave i Aserbajdsjan for noen år siden, var det tydeligvis ikke trygt å være armener selv i Baku. I en notis i Dagbladet kunne vi lese om sjakkverdensmesteren som hadde leiet et fly for å frakte slektninger og venner unna og i sikkerhet. 

I dag representer Kasparov hverken Armenia eller Aserbajdsjan, men Russland. Det er der han utviklet seg som spiller og fikk bistand da han var ung. 

Det lyste snart en stor stjerne over Kasparov. Og allerede før han markerte seg i vesten med seier i sin første internasjonale turnering i Banja Luka i Jugoslavia i 1979, gikk det rykter om denne Kasparov som helt sikkert ville erobre sjakkverden. 

Kasparov ble sovjetisk juniormester både i 1975 og 1976, og i 1980, da han var 17 år, ble han juniorverdensmester. Fem måneder tidligere hadde han blitt stormester etter seier i en sterk turnering i Baku. 

Kasparovs vei til toppen er det rene eventyr. I 1981 kom han på delt førsteplass i Sovjetmesterskapet sammen med Lev Psakhis, som nå forøvrig representerer Israel. Året etter vant han først en superturnering i Bugujon, før han gikk til topps i intersoneturneringen i Moskva og dermed kvalifiserte seg til kandidatmatchene. 

1983 ble innledet med turneringsseier i Niksic, før han i tur og orden ekspederte Alexander Beljavskij, Viktor Kortsjnoj og til slutt Vassilij Smyslov. Kasparov hadde vokst med hver eneste oppgave og var nå, i en alder av bare 21 år, VM-utfordrer. Matchen mot Karpov i 1984 skulle bli enda en fantastisk historie. 

Kasparov hadde i kandidatmatchene slått seg fram med friskt og ungdommelig spill. Ikke minst hadde han hatt god score med Tarrasch-varianten i Dronninggambit, der svart påtar seg en sigelbonde for aktivt spill. I Karpov møtte han en spiller av et helt annet kaliber. De gamle triksene fungerte ikke lenger. Karpov utnyttet alle Kasparovs små unøyaktigheter og klarte å vri helpoeng ut av selv mikroskopiske fordeler. Snart hadde Karpov vunnet fem partier uten at Kasparov hadde vært i nærheten av noe som helst. 

Det Kasparov da presterte er nesten for utrolig til å være sant. Han hadde lært sin lekse, og i resten av matchen var det en bunnsolid Kasparov vi fikk se. Karpov klarte ikke å få hull på byllen og ro i land den sjette og siste seieren han trengte for å vinne matchen. I stedet ble det en endeløs rekke remiser før Kasparov plutselig våknet til liv med tre raske seire, og det var da FIDE--president Campomanes blandet seg inn og avbrøt matchen. 

Etter denne kraftprestasjonen kom det kanskje ikke som noen overraskelse at Kasparov skulle vinne returmatchen året etter. Med seier 13-12 hadde Kasparov blitt tidenes yngste verdensmester, bare 22 år og 210 dager gammel. 

I 1986 i London og Leningrad forsvarte han VM-tittelen mot Karpov med hårfine marginer, og enda mer hårfint var det i Sevilla i 1987. Kasparov måtte vinne siste parti for å beholde tittelen, og sannelig klarte han det også. Stakkars Karpov. Heller ikke i 1990 greide Karpov å vippe Karpov av tronen, selv om det også da var så jevnt så jevnt.. Kasparov har alltid klart å hive seg i mål det lille hestehodet foran Karpov. 

Kasparov og Karpov har det siste tiåret vært i en klasse for seg. Egentlig er det jo bare plass til en av dem på toppen, men i 1993 kom Kasparov i konflikt med FIDE, og han startet i stedet en ny organisasjon, Professional Chess Association, med sin egen VM-syklus. VM-tittelen ble dermed splittet. 

Nigel Short, som hadde kvalifisert seg som utfordrer gjennom det ordinære FIDE-systemet, lot seg antagelig blende av utsikten til å bli dollarmillionær og støttet Kasparovs intiativ. Matchen Short-Kasparov høsten 1993 ble dermed den første VM-match under PCA’s regi. Ikke overraskende var Short sjanseløs. Kasparov vant komfortabelt 12,5-7,5. 

Etter dette har det mest vært rot rundt denne VM-tittelen. Kasparov omtales nå som PCA-verdensmester, mens Karpov er FIDE-verdensmester. Uoffisielt betraktes imidlertid Kasparov som den reelle mester, og i spillestyrke ligger Kasparov stadig et hestehode foran Karpov.  

Kasparov forsvarte i 1995 sin nye tittel mot inderen Viswhanathan Anand med matchsifrene 10,5-7,5. Dette oppgjøret foregikk forøvrig i styrtrike Donald Trump’s lukrative lokaler i Fifth Avenue i New York, der Michael Jackson holder til i toppetasjen. 

Kasparov har alltid vært tiltrukket av pengesterke omgivelser. I 1988 ble han den første sovjetiske idrettsmann som lot seg eksponere i vestlige reklamekampanjer. Kasparov er som en magnet på sponsormarkedet, og han kjenner sin markedsverdi. Omtrent en halv million kroner må den ut med som vil ha Kasparov med i en turnering. I mer kommersielle foretak tar han gjerne mer. I matchen mot IBM’s sjakkmaskin Deep Blue i 1996 var premiefondet på 500 000 dollar, og i returoppgjøret våren 1997 var dette steget til 1 100 000 dollar. 

I dette siste oppgjøret skjedde for øvrig det utrolige at maskinen beseiret Kasparov 3,5-2,5. For første gang noensinne var Kasparov beseiret i et matchoppgjør, og at det skjedde mot en computer gjorde ikke saken mindre smertefull for Kasparov. Kasparov hater å tape, og på TV-nyhetene over hele verden kunne man se den fortvilte Kasparov vri seg i håret og riste oppgitt på hodet før han oppgir det siste partiet. 

Selv har jeg spilt mot Kasparov tre ganger, men med elendig score. I de to første partiene spilte jeg virkelig som en idiot. Kasparov er en utagerende personlighet. Man føler at det bobler over av energi når man er i nærheten av ham, og nettopp denne utstrålingen gjør ham til en ekstra vanskelig motstander. Jeg klarte ikke å fri meg fra dette i begynnelsen og spilte altså langt dårligere enn normalt. Tredje gang jeg møtte ham var jeg mer bevisst på dette, og etter en grundig mental forberedelse gikk det lenge riktig bra. Men i tidsnøden lot jeg meg lure. 

Vi skal her se det siste partiet i VM-matchen i 1985, der Kasparov måtte minst holde remis for å erobre VM-tittelen. 

Karpov - Kasparov
VM-match, Moskva, 1985

Stillingen ser lovende ut for hvit med press mot både b- og d-bonden, men Kasparov innleder nå et skikkelig gjørmebad. 

 25…f5! 26.gxf6 Sxf6 27.Tg3 Hvit kan også slå på b6 direkte.

27…Tf7! Kasparov har ingen planer om å legge seg på defensiven. 

28.Lxb6 Db8 29.Le3 Sh5 30.Tg4 Sf6 31.Th4 g5! Hvilken stilling i et avgjørende sisteparti! 

32.fxg5 Sg4 33.Dd2 Sxe3 34.Dxe3 Sxc2 35.Db6 La8! Med dette enkle trekk viser Kasparov at han har kontrollen. Etter c-bondens fall rakner det i b-linjen for hvit.  36.Txd6 Et desperat trekk i sterk tidsnød. 36…Tb7! 37.Dxa6 Txb3 38.Txe6 Txb2 39.Dc4 Kh8 Det er den hvite kongen som står mest utsatt. 40.e5? En bukk i tapt stilling. 40…Da7+ 41.Kh1 Lxg2+ 42.Kxg2 Sd4+ Kasparov avslutter veien til VM-tittelen med en avdekkersjakk. Karpov ga opp da tårnet på e6 faller. 0-1