Emanuel Lasker

 

Mens den første verdensmesteren ble født på Norges nasjonaldag, 17. mai, ble den neste, Emanuel Lasker født på julaften. Året var 1868, og stedet var Berlinchen i Brandenburg, som nå ligger i Polen, men som den gang tilhørte Tyskland. 

Lasker lærte sjakk av sin storebror da han var 11, og ti år senere, i 1889, ble han tysk mester. I likhet med Steinitz dro Lasker tidlig til London og utviklet seg som spiller der. I 1892 ble Englands beste spiller Henry Blackburn beseiret i match, og Lasker følte seg allerede klar til å utfordre selveste Steinitz. 

På den tiden fantes det intet verdenssjakkforbund som organiserte VM-matcher og tilhørende sykluser. Det var opp til den sittende verdensmester hvorvidt han ville ta i mot utfordringen fra den som våget å komme med en slik. Lasker dro derfor i 1893 til USA i håp om å få i stand et oppgjør mot William Steinitz, den regjerende verdensmester. Det lyktes han med, og i New York i 1894 overtok Lasker VM-tronen med matchsifrene 11-6. Førstepremie var 2 000 dollar, det samme som da Steinitz ble verdensmester åtte år tidligere.

Også returoppgjøret i Moskva to år senere, i 1896, ble vunnet av Lasker med samme sifre. Lasker var ung og sterk i forhold til den aldrende Steinitz, men også Lasker hadde sine fysiske problemer. I 1895, like før en storturnering i Hastings sør i England, holdt Lasker på å omkomme av tyfus.

Lasker skulle bli sittende på VM-tronen i hele 27 år. Det var i begynnelsen få eller ingen klare utfordrere, og først i 1907 ble det stelt i stand til ny VM-match. Det var USA’s Frank Marshall som ville prøve seg, men Lasker hadde ingen problemer med å forsvare sin ære. Åtte seire, sju remiser og ikke et eneste tap ble det på den suverene verdensmester. De 15 matchpartiene ble spredt utover fem spillesteder, New York, Philadelphia, Washington DC, Baltimore og Memphis, antagelig for å skrape sammen et tilfredsstillende premiefond. 

Året etter, i 1908, forsvarte Lasker VM-tittelen mot sin landsmann Siegbert Tarrasch, og nok en gang gikk Lasker seirende ut, denne gang med åtte seire, fem remis og tre tap. Spillested var Düsseldorf og München, og førstepremien var på 4 000 tyske mark. Dette var første gang sekundanter, eller medhjelpere, ble akseptert i VM-matcher. 

I 1910 ekspederte Lasker enda en utfordrer, Carl Schlecther, men denne gang var det bare på håret. Etter ett tap og åtte remiser klarte Lasker å vinne det tiende og siste partiet, og med uavgjort resultat beholdt Lasker sin tittel. Spillested var nok en gang delt, denne gang mellom Berling og Wien. Lasker mottok i dette oppgjøret 1 000 mark per parti. Schlechter gikk det verre med økonomisk sett, og etter 1. verdenskrig sultet han faktisk i hjel. Sjakklivet var ingen lukrativ tilværelse på den tiden. 

Lasker var etterhvert blitt en dreven matchspiller og tok tydeligvis i mot utfordringer fra både den ene og den andre. I Berlin høsten 1910 beseiret Lasker David Janovskij lett med åtte seire og tre remiser. 

Etter først 11 rolige år på VM-tronen, så tre svært så hektisk år, ble det på nytt 11 år uten noen VM-match. Andre sysler opptok etterhvert Lasker mer. I 1911, i en alder av 42 år, giftet Lasker seg med enken etter Emil Kohn, en på den tiden kjent innehaver av en pianofabrikk. 

Like før 1. verdenskrig brøt ut i 1914 vant Lasker en sterk turnering i St. Petersburg foran blant andre cubaneren Jose Raul Capablanca, den neste verdensmesteren. Lasker fikk her 4 000 rubler i startpenger, og det var første gang noen sjakkspiller mottok noe slikt. 

Under krigen investerte Lasker alle pengene sine i tyske aksjer, og for de som kjenner historien er det ikke vanskelig å skjønne hvordan det gikk. Tyskland tapte krigen, og dermed forsvant også Laskers opptjente sjakkpenger. Han forsøkte seg som dueoppdretter, men alle duene han kjøpte var visstnok av samme kjønn. 

Noen stor forretningsmann var nok ikke Lasker, men at han ellers var en oppegående kar er det ingen tvil om. I 1897, tre år etter at han ble verdensmester, begynte han på Heidelberg Universitet, og fem år senere hadde han fullført sin doktorgrad i matematikk. Han ble på denne tiden god venn med selveste Albert Einstein. 

Lasker ble etterhvert også en meget habil bridgespiller. Han var blant annet lagkaptein på Tysklands bridgelag til en rekke bridgeolympiader. Også det kinesiske spillet go, som visstnok skal være enda mer komplisert enn sjakk, ble etterhvert en lidenskap for Lasker. På sine eldre dager skrev Lasker en rekke filosofiske artikler. 

Etter krigen kunne det en stund se ut som om Lasker hadde fått nok av sjakk. I 1920 forsøkte han faktisk å gi fra seg sin VM-tittel uten kamp, men Capablanca insisterte på at det skulle være en skikkelig match. 11 000 dollar var nok til å overtale Lasker og i Cubas hovedstad Havanna i 1921 var det nok en gang duket for VM-match. Lasker var 52 år, mens Capablanca var 32. Etter fire tap og ti remiser oppga Lasker matchen og med det VM-tittelen han hadde hatt i 27 år og 337 dager, for å være helt presis. 

Lasker fortsatte å hevde seg i internasjonale turneringer også de neste 15 år, men VM-toget var gått. 

I 1933, etter at Adolf Hitler kom til makten i Tyskland, måtte Lasker på grunn av sin jødiske bakgrunn komme seg ut av landet i all hast. Etter mellomstopp i England og Russland, kom han seg omsider til USA og New York i 1937. 

I 1941, omtrent samtidig som han søster døde i tyske gasskamre, sovnet Lasker stille inn på Mount Sinai sykehus i New York. 

Lasker var først og fremst en stor psykolog ved sjakkbrettet. Han tok alltid sine motstanderes sterke og svake sider i betraktning. Mot for eksempel folk som likte å forsvare seg kunne han komme med sterke provokasjoner, slik at motstanderen nærmest var tvunget til å angripe. Det finnes nok av eksempler der Lasker tilsynelatende mirakuløst redder seg ut av vanskelige stillinger. Den følgende partiavslutning fra den første VM-matchen mot William Steinitz er en god illustrasjon i så måte.

Lasker - Steinitz
New York, VM-match, 1894

Lasker står to bønder under, og stillingen ser i det hele tatt ganske håpløs ut. Men se hva som nå skjer…

30.a3 Først må kongen sikre seg et luftehull. c5 31.Df2 c4 32.Dh4! Truer 33.Dh6 matt.  f6 33.Lf5! Ser ut som en siste krampetrekning, men det begynner allerede å bli ubehagelig for svart. Kf7  33…gxf5 34.Thg1+ går ut på det samme.
34.Thg1 gxf5?! Steinitz klarer ikke å dy seg, men nå får Lasker akkurat de svindelmulighetene han var ute etter. 35.Dh5+ Ke7 36.Tg8 Kd6 

Stillingen burde fremdeles være vunnet for svart, men med kongen slik ute på vandring kan man aldri føle seg trygg.  
37.Txf5 De6 38.Txe8 Dxe8 39.Txf6+ Kc5 40.Dh6 Te7 41.Dh2 Dd7?? Omsider knekker Steinitz sammen. Bedre er 41…Dd8, for å dekke på b6, men det er slett ikke opplagt hvordan svart skal vinne. Nå endrer situasjonen seg på et blunk. 42.Dg1+! d4 Svart blir matt etter 42…Kb5 43.Db6+ 43.Dg5+ Dd5 44.Tf5! Plutselig er det hvit som har materiell overvekt, og Lasker vinner nå lett. Dxf5 45.Dxf5+ Kd6 46.Df6+ og Steinitz kunne bare resignere. 1-0