Jose Raul Capablanca

Cubas store sjakksønn, Jose Raul Capablanca, kom til verden 19. november 1888, og det ble tidlig klart at han hadde et utpreget sjakktalent. I fireårsalderen lærte han å flytte brikkene bare ved å se sin far spille. Da han var 12, slo han Cubas antatt beste spiller på den tiden, Juan Corzo, i en uformell match med fire seire, seks remiser og tre tap. Året etter, da han var 13, kom han pa fjerdeplass i det første offisielle Cubamesterskapet, som for øvrig ble vunnet av Corzo. 

Disse strålende resultatene i så ung alder vakte naturligvis oppsikt, men hans far, som jobbet som offiser i armeen, tillot intet slinger i valsen. I 1904 ble Capablanca sendt på privatskole i New York og et par år senere begynte han på Columbia University for å studere kjemi. Mesteparten av tiden ble imidlertid tilbrakt i Manhatten Chess Club, der også regjerende verdensmester Emanuel Lasker vanket. 

Dette likte ikke den strenge faren, og snart ble det slutt pa den økonomiske støtten hjemmefra. Capablanca brydde seg ikke, og forsøkte i stedet a gjøre et levebrød ut av sjakkspillingen. 

I 1908 slo Capablanca den amerikanske mester Frank Marshall i en match med 8 seire, 14 remis og bare ett tap. Like etterpå dro han ut på en gedigen simultanturné der han spilte hele 720 partier på kort tid. Av disse tapte han bare 14 partier. 

Capablanca utviklet seg stadig som sjakkspiller. I 1910 ble han New York--mester, og etter også andre gode resultater utfordret han Lasker til VM--match. Lasker forlangte imidlertid at matchen skulle begrenses oppad til 30 partier der førstemann til seks seire ville være vinner. Dette kunne ikke Capablanca akseptere, og Lasker benyttet da de privilegier han hadde som verdensmester på den tiden og valgte helt enkelt å avstå fra videre forhandlinger.

Noen år senere forsøkte man på nytt a komme til enighet, men denne gang var det 1. verdenskrig som kom i veien. Først i 1921 lå endelig forholdene til rette, og Capablanca kunne med overbevisning erobre VM-tronen. 

Inntil den tid fortsatte Capablanca å livnære seg som sjakkspiller og etterhvert også som sjakkskribent. Fra 1912 til 1915 var han redaktør for et sjakkblad i fødebyen Havana, og han skrev etterhvert ogsa flere sjakkbøker. 

Capablancas far likte muligens ikke sønnens sjakklige sysler, men i hjemlandet for øvrig ble han snart nasjonalhelt. I 1913 ble han utnevnt som en slags aresambassadør for den Cubanske utenrikstjenesten. Det finnes også et rikholdig utvalg av cuabnske frimerker prydet med Capablanca-motiver. I sin tid som verdensmester opptrådte Capablanca sågar i en film med den talende tittel “Sjakkfeber”.

Capablanca syntes å være en selvbevisst mann. I en turnering i Havanna i 1913 fikk han borgermesteren i byen til å rydde salen for tilskuere før han skulle gi opp et parti mot erkerivalen Frank Marshall. Capablanca skrøt også av hvor lite tid han brukte på å lese sjakklitteratur. - Jeg trenger ikke a studere sjakk, hevdet han. Jeg bare vet hvor brikkene skal stå. Capblancas talent for sjakk var enestående, og spesielt i sluttspillet kom dette klart til syne. 

I 1924, tre år etter at han ble verdensmester, tapte Capablanca et parti for første gang på ti ar. Det var Richard Reti som sto for denne bedriften i en berømt turnering i New York, som faktisk Lasker vant med Capablanca hakk i hæl. Den gamle verdensmesteren hadde kommet seg etter VM--nederlaget og hadde tydeligvis ennå kraft i sine slag. Lasker var imidlertid ferdig med VM--spill, og den neste utfrodrer skulle I stedet bli Alexander Aljechin. 

I september 1927, et halvt år etter at Capablanca hadde vunnet en storturnering i New York, 2,5 poeng foran Aljechin, møttes de to kombattanter bak lukkede dører i Argentinas hovedstad Buenos Aires. Premiefondet var på 10 000 dollar i rent gull, men tilskuerer var altså ikke velkomne. Capablanca var favoritt, men etter 34 partier hadde Aljechin vunnet seks partier mens Capablanca bare hadde vunnet tre. Capablanca var detronisert. 

Etter dette flyttet Capablanca til Paris for å forsøke å få i stand et returoppgjor, men Alechin ga aldri Capablanca noen ny sjanse. Børskrakket i 1929 kom også ubeleilig for Capablanca. Aljechin forlangte en premiepott pa 10 000 dollar, men det var vanskelig å oppdrive så mye penger på den tiden.. 

Capablanca måtte dermed nøye seg med en tilværelse som aktiv turneringsspiller, og som sådan var han svært vellykket. På slutten av 1920-tallet og utover hele det neste tiår var Capablanca konsekvent i tetsjiktet i alle de store turneringene i verden.. 

Capablanca var 33 år da han ble verdensmester og 39 da han måtte gå av. Heller ikke på den tiden var det noen pensjonsalder for en sjakkspiller. Under en turnering i Amsterdam i 1938, like etter at han giftet seg for andre gang, nå med en russisk prinsesse,  fikk imidlertid Capablanca et lite slag, og han led også av høyt blodtrykk. I 1942 fikk han slag på nytt, denne gang i Manhatten Chess Club. Han ble raskt brakt inn på sykehus, men det var for sent. Dagen etter, 8. mars 1942, døde han på Mount Sinai sykehus i New York, samme sted Lasker hadde dødd året før. 

Capablanca ble bare 53 ar gammel og dermed den av de 13 verdensmestere med kortest levetid. Cubas president general Batista sørget personlig for at Capablanca fikk en verdig begravelse. 

Her ser vi et lite glimt av Capablancas sluttspillteknikk.

Lasker - Capablanca
VM-match (12), Havana, 1921

Stillingen er materielt i balanse og ser i det hele tatt ganske remisaktig ut, men med Capablanca bak de svarte brikkene blir vurderingen en annen.

36…Ta6 37.g4!? Hvit trenger luft for kongen, men den hvite bondestillingen blir nå ytterligere svekket.

37…hxg3 38.fxg3 Ta2 39.Sc3 Tc2 40.Sd1 Se7 41.Sc3 Tc1+ 42.Kf2 Sc6 43.Sd1 Tb1 

Etter lange manøvrer må nå hvits b-bonde gå tapt. 44.Ke2 Også etter 44.Se3 Sa5! detter b-bonden, men nå får svart muligheten til en liten finesse. 44…Txb3! 45.Ke3 Eller 45.Txb3 Sxd4+ og 46…Sxb3. 45…Tb4 46.Sc3 Se7 47.Se2 Sf5+ 48.Kf2 g5 49.g4 Sd6 50.Sg1 Se4+ 51.Kf1 Tb1+ 52.Kg2 Tb2+ 53.Kf1 Tf2+ 54.Ke1 Ta2 55.Kf1 Kg7!
Endelig kommer kongen i spill. 56.Te3 Kg6 57.Td3 f6 58.Te3 Kf7 59.Td3 Ke7 60.Te3 Kd6 61.Td3 Tf2+ 62.Ke1 Tg2 63.Kf1 Ta2 64.Te3 e5! Det tar tid, men nå får omsider svart seg en fribonde, og resten er da lett. 65.Td3 exd4 66.Txd4 Kc5 67.Td1 d4 68.Tc1+ Kd5 og Lasker hadde fått nok. 0-1