Max Euwe

 

Max Euwes liv må ha fortonet seg om den rake motsetning til Aljechins turbulente tilværelse. Harmoni og orden synes å være gjennomgående trekk i hele Euwes tilværelse. Han var på ingen måte i besittelse av de virtuose ferdigheter som kjennetegnet Aljechins spill, men gjennom systematisk og hardt arbeid, klarte han likevel å bestige denne sjakkens ypperste post. Noen stor verdensmester vil imidlertid ikke Euwe bli husket som, og han ble da også sittende på VM-tronen i bare to år. 

Machgilies, som er hans egentlige navn, ble født 5. mai 1901, og allerede i fireårs--alderen lærte han sjakk av sine foreldre.  I 1921, 20 år gammel, tok han hjem sitt første nederlandske mesterskap. Den bedriften skulle han gjenta ytterligere ti ganger. 

Euwe lot seg ikke seg avspore fra sin utdannelse.  I 1923 ble han uteksaminert fra universitetet i Amsterdam og tre år senere hadde han også fullført sin doktoravhandling i matematikk. 

Han var på denne tiden også en aktiv bokser, og han ble til og med europamester i tungvekt for amatører. Det må ha vart på denne måten han opparbeidet den tøffhet som skulle bringe ham så langt også i sjakkverdenen. 

Rundt årsskiftet 1926--27 tapte Euwe en match mot Alechin knepent med to tap, fem remiser og tre tap. Det var etter dette Aljechin følte seg moden til å utfordre Capablanca.  For Euwes vedkommende var veien mer broket. 

I 1928 vant Euwe over Edgar Colle 5,5--0,5, men mot Efim Bogoljubov like senere gikk det galt, med to seire, fem remiser og tre tap. Euwe var likevel godt etablert i den ypperste verdenseliten, og i Hasting ved nyttårsskiftet 1930-31 gikk han helt til topps foran blant andre Capablanca. I en match mot Capablanca like etter måtte han imidlertid i dørken på ny. 

Euwe spilte også matcher mot Salo Flohr og Rudolf Spielman, men uten å overbevise. Det kom derfor som en stor overraskelse da han i 1935 klarte å vippe Aljechin av pinnen og bli den femte verdensmester. 

VM-matchen mot Aljechin ble avviklet på hele 23 forskjellige spillesteder, alle i Nederland. Slike oppgjør må ha vært betraktet som det reneste sirkus på den tiden, der de stridende kombattanter fartet rundt fra by til by. Etter en lang og hard fight hadde omsider Euwe vunnet matchen knepent 15,5--14,5. 

I de to påfølgende årene bekreftet riktignok Euwe denne seieren med å vinne ytterligere to partier mot Aljechin. Men da alt var klart for returoppgjør i 1937, var Aljechin nådeløs. Nok en gang ble matchen spilt i Nederland, men denne gang i bare åtte forskjellige byer. Etter 25 runder hadde Euwe tapt 10 partier og bare vunnet 4, og tiden på VM--tronen var dermed over. 

Euwe fortsatte å hevde seg i tetsjiktet i turneringer, slik han hadde gjort hele tiden, og da Aljechin plutselig døde I 1946, bestemte FIDE at den mest legitime kandidaten til verdensmestertittelen var Euwe.  Den russiske delegaten, som ankom kongressen der dette ble avgjort  en dag for sent, ville imidlertid ikke være med på dette og fikk beslutningen annullert. I stedet ble man enige om at VM--tronen skulle stå åpen inntil en ny VM--turnering kunne avvikles. 

I 1948 kom denne turneringen i gang med verdens da fem antatt beste spillere på plass. Halvparten av turneringen ble spilt i Amsterdam, med de resterende partier i Moskva. Euwe var totalt ute av form og endte desidert sist bak Mikhail Botvinnik, Vassilij Smyslov, Paul Keres og Samuel Reshevskij. 

Etter dette trakk Euwe seg mer eller mindre tilbake fra aktiv turneringsvirksomhet, men i 1957 dukket han opp til en uoffisiell match over to partier mot den da fremadstormende unge amerikaneren Bobby Fischer. Euwe vant første parti mens det andre endte remis. Selv om Fischer bare var 17 år på den tiden, var dette absolutt en sterk prestasjon av den da 57 år gamle eksverdensmesteren. 

I 1970 ble Euwe valgt til president i verdenssjakkforbundet FIDE, en post han satt på helt til han ble avløst av den islandske stormester Fredrik Olafsson åtte år senere. I sin tid som president besøkte Euwe over 100 land og FIDE fikk 30 nye medlemsstater. I dag er det omtrent 150 land representert i FIDE. 

Euwe har også gjort seg sterkt bemerket som sjakkskribent. Hans åpningsteoretiske verker var i lang tid de mest anerkjente man hadde på området, selv om disse i dag naturlig nok ikke lenger er særlig aktuelle. Sjakken har utviklet seg for mye siden disse bøkene ble skrevet. Hans “Midtspillet i sjakk” er imidlertid en klassiker jeg vil anbefale alle å skaffe seg fortest mulig. Dette er kanskje den boken som har hatt mest betydning for min sjakklige utvikling. 

Euwe kunne nok ikke sammenlignes med Aljechin når det gjelder kombinasjonsspill, men her er det i hvert fall Euwe som trekker det lengste strået.

Euwe - Alekhine
VM-match, Groningen, 1935

Svart truer matt med 37…Dh1+ og 38…Dh2++, men først er det hvit som skal trekke.

37.g5+! Kxg5 38.Df4+ Kf6 39.Dd6+ Kg5 40.f4+! Ingen remis her, nei.

40…Kh6 41.De7 og svart ga opp da 41…Db2+ 42.Kg3 ikke fører noe sted. 1-0