Vassilij Smyslov

 

Vassilij Vasiliyevitsj Smyslov tilhører den unge garde av sovjetere som stormet frem etter 2. Verdenskrig, og som la grunnlag for Sovjets store dominans i sjakkverdenen i flere tiår fremover. Han ble født 24. mars 1921 i en stormfull tid i hjemlandet. Kommunistene var i ferd med å vinne borgerkrigen som fulgte etter revolusjonen i 1917. 

Han lærte å flytte brikkene i seksårsalderen av sin far, som faktisk hadde slått Aljechin i et parti en gang i 1912. Da Botvinnik var 17 år, vant han det sovjetiske juniormesterskapet og i 1940, to år senere, tok han tredjeplass i det nasjonale mesterskapet for de aller beste. Året etter kom han på tredjeplass i en matchturnering mellom Leningrad og Moskva, bare bak verdenstoppene Botvinnik og Kere. I Sovjetmesterskapet i 1944 var det bare Botvinnik foran ham på resultatlisten. I 1945 var det Smyslov navn som sto på toppen. 

Smyslov lever ennå i beste velgående (skrevet i 1996, Smyslov døde i 2010). Hans gammelmodige atferd og rolige spillestil gjør det vanskelig å se for seg Smyslov som ung fremadstormende stjernespiller. Men når man ser på hans merittliste fra denne tiden like etter krigen, skjønner man at Smyslov virkelig gjorde vei i vellinga i sine yngre dager. Hans utvikling må kunne beskrives som kometaktig. 

Etter krigen fremsto Smyslov som en av de fremste VM--kandidatene, og han bekreftet dette blant annet ved å slå Samuel Reshevskij 2--0 i radiomatchen mot USA i 1945. I den første store turneringen etter krigen i Groningen i 1946 der verdenseliten på nytt kunne samles, kom Smyslov på tredjeplass bak Botvinnik og Euwe. Dette kvalifiserte ham til VM--turneringen i Haag og Moskva i 1948. Her tok Smyslov  andreplassen bak Botvinnik. 

I den første kandidatturneringen noensinne, den i 1950, kom Smyslov på tredjeplass bak de like unge landsmenn Bronstein og Boleslavskij. Men i Neuhausen og Zurich i 1953 var det endelig Smyslovs tur. Smyslov vant denne kandidatturneringen suverent og var dermed klar for VM--match mot Botvinnik. 

Botvinnik hadde nå allerede trukket seg noe tilbake, og de fleste regnet nok allerede da Smyslov som verdens beste spiller. Som vi vet var imidlertid Botvinnik en seiglivet kar, og med matchresultatet 12--12 beholdt Botvinnik sin tittel. 

Smyslov lot seg imidlertid ikke knekke, og da en ny VM--match sto for tur i 1957, var det nok en gang Smyslov som hadde slått seg fram som den endelig utfordrer. Det var allerede på den tiden et omfattende kvalifikasjonssystem for å klarere en VM-utfordrer.  

Noe rart kan det kanskje virke at verdensmesteren rolig kan slappe av mens de øvrige kandidatene må gjennom en betydelig syklus for å kåre den endelige utfordreren. Dette systemet gjør det ikke enkelt å vippe verdensmesteren av tronen. Men i 1963 ble det i hvert fall slutt på retten til returoppgjøret dersom verdensmesteren skulle tape. 

Etter oppkjøringen i kandidatsyklusen stilte uansett Smsylov godt rustet til VM-oppgjøret mot Botvinnik i 1957, og denne gang klarte han å overliste den gamle reven med matchsifrene 12,5--9,5. Mer overraskende var det at han året etter skulle la seg lure i returoppgjøret. Smyslov tapte 10,5--12,5, ble dermed verdensmester i bare et år og 12 dager. Alle disse matchene med Botvinnik foregikk i Moskva. 

Smyslov utviklet i disse sjakklig sett glitrende årene også sin andre store interesse, musikken. I 1950 prøvesang han faktisk på det berømte Bolshoi teater i Moskva. Da Smyslov var på Norgesbesøk i forbindelse med en innsamlingsaksjon til jordskjelvofrene i Armenia, fikk vi oppleve hans sangstemme. For meg låt han i hvert fall imponerende. 

Den eneste sjakkspilleren jeg har vært borte i som kan oppvise noe lignende må være Lajos Portish, Ungarns toppspiller i en årrekke, fram til unge Judit Polgar overtok for få år siden. I en turnering på Island kunne jeg gjøre mine sjakkforberedelser på hotellrommet, godt akkompagnert av Portish’ arier, der han gjorde sin daglige stemmegymnastikk på rommet sitt i den andre enden av gangen. 

Smyslov var bare 36 år da han måtte oppgi VM--tittelen, men også etter det har han en betydelig merittliste å vise til. Fremdeles dukker han opp i turneringer rundt omkring, og med sin fantastiske sluttspillteknikk er han stadig en farlig motstander. 

I 1982 gjorde den da 61 år gamle Smyslov et overraskende comeback på VM-fronten da han gikk videre fra intersoneturneringen i Las Palmas og dermed kvalifiserte seg for kandidatmatchene. Det ble der til slutt Garri Kasparov, som da bare var 21 år gammel, som satte en stopper for Smyslov, men dette var likvel en imponerende prestasjon alderen tatt i betraktning. 

Man trenger bare en kort titt på Smyslov for å se at man her har med en kjernesunn kar å gjøre. Han kommer sikkert til å leve i enda mange år og glede mange flere med sine nydelige sluttspill. Vi skal her se den unge Smyslov i aksjon med et stilrent dronningoffer. 

Botvinnik - Smyslov
VM-match, Moskva, 1954

20…Lb7! 21.Tb1 Det var nok akkurat dette Smyslov hadde håpet på.

21...Sf3+ 22.Kh1 Lxa8! 23.Txb2 Sxg5+ 24.Kh2 Sf3+ 25.Kh3 Lxb2 Svarts lette offiserer dominerer brettet. 26.Dxa7 Le4 27.a4 Kg7 28.Td1 Le5 29.De7 Tc8! Når også tårnet kommer med i angrepet, blir det for mye for hvit.

30.a5 Tc2 31.Kg2 Sd4+ 32.Kf1 Lf3 33.Tb1 Sc6 og hvit ga opp. 

Det kunne ha fulgt 34.Dc7 Ld4! 35.Dxd6 Txf2+ 36.Ke1 Te2+ 37.Kf1 Th2 38. Ke1 Le3 39.Dd3 Th1+ 40.Df1 Txf1 41.Kxf1 Sxa5 med materiell gevinststilling. 0–1