Mikhail Tal

 

Mikhail Nekhemievitsj Tal er kanskje den mest fargerike verdensmester av de 13, og noen mener han er det største sjakktalent som noensinne har eksistert. Tal ble født i Riga, Latvias hovedstad i 1936, fire år før de tre baltisk stater ble innlemmet i Sovjetunionen. Han lærte sjakkreglene i sjuårsalderen, og da han var 12 år ble han med i sjakklubben i kommunistpartiets ungdomsorganisasjon. Det var ikke mulig å overse hans strålende talent, og i 1949 ble en av Rigas toppspillere satt til å videreforedle denne sjakklige juvelen. Det første gjennombrudd kom da han 16 år gammel vant det latviske mesterskapet.  

For dem som har opplevd Tals sjakklige appetitt , kan vanskelig se for seg Tal opptatt av noe annet enn sjakk. I 1954 begynte han imidlertid å studere på universitetet i Riga,og vel og merke ikke matematikk. Tal var nok altfor kreativt anlagt til slikt. Fagene ble i stedet russisk språk og litteratur. 

Det var imidlertid sjakk som snart skulle oppta mesteparten av Tals oppmerksomhet. Etter brukbare resultater i det sovjetiske mesterskapet både i 1955 og 1956, knallet han i 1957 til med seier. For dette resultatet ble han tildelt stormestertittelen av FIDE. Den gang fantes det ikke noe ratingsystem, så slike utdelinger ble alltid vurdert på skjønn, men antagelig var stormesterkravet relativt sett høyere den gang enn det er i dag. 

Tal vokste etter dette så å si rakt inn i himmelen. I 1958 ble han først Sovjetmester for andre gang, deretter vant han den sovjetiske soneturneringen og deretter intersoneturneringen i Portoroz i det tidligere Jugoslavia.  I München-olympiaden i 1958 hadde Tal beste score med 13,5 av 15, og det er unødvendig å nevne at han spilte på laget som vant. Sovjet har så godt som vunnet samtlige olympiader etter 2. verdenskrig. Det eneste feilskjæret jeg kan komme på var i Buenos Aires 1978, da Ungarn klarte å snike seg foran. 

Sjakkolympiader har for øvrig ingen sammenheng med de klassiske olympiske vinter-- og sommerleker. I sjakkverdenen tilsvarer olympiaden omtrent VM for landslag, og det har alltid vært knyttet mye prestisje til disse. Helt i teten har det imidlertid sjelden vart særlig spennende. Tidligere Sovjetunionen og nå Russland har og er fremdeles simpelthen for sterke. 

I 1959 vant Tal kandidatturneringen han hadde kvalifisert seg til ved å vinne i Portoroz året før, og den eneste som sto mellom ham og verdensmestertittelen var dengang Mikhail Botvinnik. Heller ikke denne hindringen ble imidlertid for stor. Tal vant VM--matchen i 1960 med glans med 6 seire, 13 remiser og to nederlag. Som de fleste av de foregående VM--matchene, foregikk også denne i Moskva. 

I en alder av 23 år ble Tal den yngste verdensmester noensinne, en rekord Garri Kasparov skulle slå 25 år senere, da han ble verdensmester bare 22 år og 210 dager gammel. I motsetning til Kasparov klarte imidlertid ikke Tal å klamre seg fast til sin trone. 

Det ble etterhvert klart at Tal hadde alvorlige helseproblemer, og i 1969 måtte han sågar fjerne den ene nyren. Om det var dette som forårsaket nederlaget i returoppgjøret i Moskva mot Botvinnik i 1961 er uvisstt, men Botvinniks comeback kom i hvert fall som en stor overraskelse på de fleste. Tal var detronisert etter bare et år og fem dager som verdensmester, sju dager mindre enn Smyslov. 

I neste kandidatturnering i 1962 måtte Tal trekke seg på grunn av nyreproblemer, men etter seieren i intersoneturneringen i 1964 var han igjen med i VM-kampen. Etter seier over Lajos Portish i kvartfinalen og Danmarks Bent Larsen i semifinalen, måtte han imidlertid til slutt gi tapt for Boris Spasskij. I 1968 var det Viktor Kortsjnoj som satte en stopper for Tals ambisjoner om comeback.  

Neste gang Tal skulle kvalifisere seg til kandidatmatcher var i 1979, men denne gang var det Lev Polugajevskij som slo ham ut. I 1985, etter fjerdeplass i kandidatturneringen i Montpellier gikk Tal videre i VM-syklusen for siste gang, men det ble tap mot Nederlands Jan Timman i første kandidatmatch. 

Selv om Tal ikke klarte å nå helt opp i VM--sammenheng på ny, gjorde han sterke resultater i en rekke turneringer helt fram til sin død i 1992. Tal var blant de privilegerte i det gamle Sovjetsamfunnet, og han hadde vist at han ikke benyttet første og beste anledning til å hoppe av og søke politisk asyl i et vestlig land, slik mange andre sjakkspillere hadde gjort. Dette gjorde ham til en hyppig gjest i vestlige turneringer. 

Med sine glitrende kombinasjoner var Tal en karismatiker på sjakkbrettet, og det var på den måten han fikk tilnavnet «Trollmannen fra Riga». Utenfor sjakkbrettet var han vennligheten selv og lett å ha med å gjøre på alle måter. 

Jeg har spilt mot Tal ganske mange ganger, og må si jeg ble litt paff første gang jeg skulle hilse på ham og oppdaget at han bare hadde tre fingre på høyre hand. Hans skinnende øyne og ellers lille, litt kroket kropp bygget godt opp under hans trolske tilnavn. 

Tal ble bare 55 ar gammel. Dødsårsaken var visstnok svikt i den siste nyren, men det er ikke unaturlig å tenke seg at hans drikkevaner også spilte inn. Tal konsumerte på sine eldre dager et betydelig kvantum alkohol. Det var for eksempel ikke uvanlig under sjakkturneringer å finne Tal sittende oppe midt på natten, blank i øynene, og spille lynsjakk mot en eller annen sjakklig ubetydelighet. Men dagen etterpå var han tilsynelatende like uberørt og kjempet knallharde partier mot Kasparov eller hvem det måtte vare. 

Tal var også en fantastisk lynsjakkspiller, og i 1988 ble han uoffisiell verdensmester i lynsjakk. Da han var i Oslo like etter, fikk jeg den delte gleden av å møte Tal i et lynsjakkparti i forbindelse med en større oppvisning i Spikersuppa. Maken til lynsjakkspiller har aldri jeg vært borte i! For det første spilte han enormt fort, og for det andre ofret han brikker hytt og pine før jeg til slutt bare hadde å resignere, sterkt forvirret. Dette skjedde bare kort tid før hans altfor tidlige død, men skal sant sies så han allerede da mer død enn levende ut. Tal ville antagelig ha spilt som en sterk stormester selv på dødsleiet. 

Vi skal her se et eksempel på Tal «tryllerier» over sjakkbrettet. 

Tal - Botvinnik
VM-match, Moskva, 1961

Det er ikke mange brikker igjen, men likevel nok til å stelle i stand en nydelig kombinasjon.

29.Sd7+!  Etter 29…Lxd7 30.cxd7 Td8 31.Tc8+! Txc8 32.Ta8+! Kxa8 33.dxc8D+ får hvit ny dronning med sjakk. 

 Heller ikke 29…Kc7 30.b6+ Kd8 31.cxb7! redder svart. Botvinnik så også dette og ga derfor opp. 1–0