Tigran Petrosjan

 

Tigran Vartanovitsj Petrosjan ble født i Tbilisi i Georgia 17. juni 1929. Like etter 2. verdenskrig døde begge foreldrene, og han flyttet da til Armenias hovedstad Jerevan. Han bodde ikke her lenge, men i Armenia er det ingen tvil om at han er armener. Petrosjan betraktes som Armenias store sjakksønn, og han nøt her en enorm popularitet. Armenerne anser for øvrig også Garri Kasparov, dagens verdensener, som armener siden hans mor stammet derfra. 

Petrosjan var god i ung alder og i 1946 vant han det armenske mesterskapet. Han vant også i 1948, før han i 1949 flyttet til Moskva, der han fortsatte sin sjakklige utvikling i stort tempo. 

I 1951 ble han Moskvamester, og senere på året kom han på andreplass i Sovjetmesterskapet bak Paul Keres. Dette kvalifiserte ham for intersoneturneringen i Saltsjöbaden i 1952, og også der gikk han videre med andreplass bak Alexander Kotov. I den sterke kandidatturneringen ï Neuhausen--Zurich i 1953, gjorde han det brukbart med femteplass, men for å kunne bli VM—utfordrer, måtte man altså gå helt til topps. 

Etter gode forsøk både i Amsterdam i 1956 Portoroz  i 1958, var det i Curacao i 1962 endelig Petrosjans tur. Petrosjan var klar for den aldrende Botvinnik og vant VM-matchen i 1963 forholdsvis greit med 5 seire, 15 remis og bare 2 tap. 

Året etter ble den første uoffisielle ratinglisten presentert av systemets opphavsmann Arap Elo. På topp raget Petrosjan sammen med Bobby Fischer, begge med 2690 i rating. 

Verdensmestertittelen gjorde Petrosjan til en høyt aktet mann i Sovjet, og fra 1963 til 1966 var han sjefsredaktør for sjakkbladet Shakhmatnaya Moskva. Fra 1968 til 1977 var han ansvarlig for bladet 64, som omfattet bade sjakk og dam(!).

Petrosjan fortsatte å hevde seg godt i ulike turneringer også som verdensmester, men hans spillestil gjorde ham aldri til noen suveren ener. I matchspill var han imidlertid sterk, og han forsvarte da også VM--tittelen mot Boris Spasskij i 1966. 

Like før han skulle møte Spasskij på nytt i 1969 tok Petrosjan en mastergrad ved universitet i Jerevan, og det var ikke noe hvilket som helst tema Petrosjan studerte. Hans avsluttende diplomoppgave hadde tittelen «Sjakklogikk». 

Disse andre syslene både med studier og sjakkblader var imidlertid neppe grunnen til at han i 1969 måtte gi tapt for Boris Spasskij. Spasskij var på den tiden på sitt sterkeste, og Petrosjan måtte oppgi VM--tittelen etter 6 tap, 13 remis og 4 seire. 

I neste VM—syklus, i1971 slo han den da meget unge tyskeren Robert Hubner i et merkelig oppgjør, der Hubner forlot matchen halvspilt på grunn av for mye bråk i spillelokalet. For Petrosjan var ikke dette noe problem. Han var nemlig tunghørt, og han løste situasjonen helt enkelt ved å bare skru av høreapparatet.. 

I et intervju med Hubner i sjakktidsskriftet «New in Chess» fremgår det at Hubner mente dette var usportslig av Petrosjan, og at noe sånt ville for eksempel aldri Tal ha gjort. Hubner fikk i alle fall revansj, da han i Skojeolympiaden året etter påførte Petrosjan hans eneste nederlag. 

Petrosjan slo i neste runde i denne syklusen i 1971 ut også Viktor Kortsjnoj, før han i kandidatfinalen måtte gi tapt mot Bobby Fischer. Petrosjans kone ga da hans trener Alexei Suetin skylden for nederlaget, og markerte dette med rett og slett klabbe til ham. 

I kandidatmatchene i 1974 beseiret Petrosjan Lajos Portish, men denne gangen måtte han gi tapt mot Viktor Kortsjnoj. Også i 1977 tapte Petrosjan kandidatmatchen mot Kortsjnoj. På den tiden var for øvrig forholdet mellom Kortsjnoj og hans tidligere hjemland, Sovjet, så betent at matchen måtte spilles bak skuddsikre vinduer. I 1980 tapte Petrosjan kandidatmatchen mot Kortsjnoj for tredje gang. 

I 1984, 55 år gammel, døde Petrosjan av kreft, den kanskje mest særegne av de 13 verdensmestere. 

Når man ser på Petrosjans spillestil, er det egentlig imponerende at han klarte å komme så langt. Hans taktiske kvaliteter kunne ikke måle seg med folk som Tal og Fischer, men hans enormt dype posisjonsforståelse gjorde ham likevel til en kreativ spiller. Petrosjan spilte sjakk som ingen andre før ham. Han likte å pusle forsiktig rundt med sine brikker og sakte, men sikkert utmanøvrere sine motstandere. 

Vi skal her ser Petrosjan i et strålende eksempel på hvordan kongen kan brukes aktivt i sluttspillet. 

Petrosjan - Botvinnik
VM-match, Moskva, 1963

37.Ke5! Th5+ Svart kan ikke hindre kongen i å trenge inn da 37...Le7 besvares med 38.Td2+, og e-bonden ryker.

38.Kf6 Le7+ 39.Kg7! e5 40.Tc6! Dette er så typisk Petrosjan som det kan få blitt. På finurlig vis presser hvit seg fremover.

40...Th1 41.Kf7! Ta1 Eller 41...Th5 42.g4 Th4 43.Te6 Ld8 44.Td6+ med samme resultat.

42.Te6! Ld8 43.Td6+ Kc8 44.Ke8! Lc7 45.Tc6 Td1 På 45...Txa4 følger 46.Sc3 og 47.Sd5. 46.Sg5 Td8+ 47.Kf7 Td7+ 48.Kg8! og da de svarte bøndene på kongefløyen snart blir spist opp, gir Botvinnik opp. 1-0